Bilen DeLorean, som du kan lese mer om på dette nettstedet, var utgangspunktet for tidsmaskinen som ble brukt i Back to the Future-filmene. I filmtrilogien var det “Doc”, Dr. Emmett Brown (på uforglemmelig vis spilt av Christopher Lloyd) som bygget en tidsmaskin basert på en DeLorean DMC-12 for å lære mer om historien og fremtiden. I stedet ender han opp med å utforske 130 år av lokalområdets utvikling på en måte som er pakket med forviklinger og vanskeligheter sammen med Marty McFly, spilt av Michael J. Fox. Målet er i begynnelsen å forbedre historien, men etter hvert blir det stort sett å løse opp i flokene som oppstår i fremtiden når fortiden forandrer seg.
Tidsmaskinen fungerer på samme måte i alle tre filmer. Operatøren sitter inni DeLorean bilen og skrur på tidskretsene. Det aktiverer ulike display som viser hvilket år man skal til, hvilket år man befinner seg i, og så videre. Etter å ha innstilt bryterne må man så kjøre med en hastighet på 88 miles, eller vel 140 kilometer i timen. Da oppstår det glødende spiraler rundt bilen, og den forsvinner inn i en annen tid. Det er ingen vitenskapelig grunn til at det skal være akkurat 88 miles. Filmskaperne har i ettertid innrømmet at de valgte denne hastigheten fordi tallet 88 så kult ut på det digitale displayet.
Noen ganger oppstår det tekniske problemer som gjør at tidsmaskinen ikke fungerer som den skal. I den første filmen, for eksempel, har bilen startproblemer, hvilket gir Marty hodebry ved flere anledninger, mens i den andre filmen er det noe feil med displayet, som dermed sender Doc helt tilbake til 1885. Også i den tredje filmen oppstår det vanskeligheter, med problemer blant annet med kretsene og bensininnsprøytningen.
Filmene gjorde ikke bare tidsmaskinen, men også bilen DeLorean til et ikon i vestlig populærkultur.
Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.