Det var den amerikanske ingeniøren Bill Collins, tidligere teknisk sjef ved Pontiac, som bygde prototypen til den første DeLorean. Det var i starten tenkt at bilen skulle ha en roterende motor, men da dette viste seg vanskelig falt valget på noe som lignet mye på Fords V6-motorer på den tiden. Det var også påvirkning fra motoren PRV som ble brukt i blant andre Renault, Peugeot og Volvo, en V6 med innsprøytning. I prototypen var motoren lengre frem enn i den endelige versjonen. Karosseriet skulle egentlig bygges med en teknologi som fremdeles var under utvikling, såkalt ERM, dette skulle gjøre bilen lettere og rimelige å produsere. Det viste seg imidlertid umulig å få til denne teknologien på en god måte.
Det måtte med andre ord ganske store endringer til fra prototypen til vanlig serieproduksjon, og det var årsaken til at prosessen tok så lang tid – nesten fem år. Colin Chapman, grunnleggeren av Lotus, kom inn og overførte mye av teknologien og materialene som også ble brukt i bilene til Lotus.
Det kostet nesten 200 millioner dollar å få i gang produksjonen av denne ene modellen som DeLorean satset alt på. De fikk til og med seg kjendiser som Johnny Carson og Sammy Davis junior på laget som investorer, men det var også nødvendig å låne mange penger.
Den opprinnelige planen hadde vært å produsere bilene i Puerto Rico (i Karibien, selvfølgelig, ikke på Gran Canaria), men på grunn av milliardstøtte fra nord-irske myndigheter ble produksjonen lagt til en søvnig forstad utenfor Belfast i stedet. Dette var på det gode gamle 1970-tallet, før nyliberalismens krav til innstramminger, for myndighetene ga denne milliardstøtten til tross for at ekspertene de leide inn mente at prosjektet bare hadde 10 prosents sjanse til å lykkes.
Byggingen av selve fabrikken startet i 1978, og produksjonen var ment å begynne i 1979. På grunn av tekniske problemer og kostnadsoverskridelser ble det imidlertid ikke noen oppstart før i 1981.
Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.